En dag for å minne, hedre og gi håp
Hver dag brytes menneskerettighetene over hele verden. Og altfor ofte går de som begår bruddene fri for straff, mens de som kjemper mot brudd på menneskerettighetene risikerer livet i kampen. Derfor fortjener den litt glemte FN-dagen 24. mars vår oppmerksomhet.
Allerede før påsken setter inn, ligger 2024 an til å bli nok et mørkt år for menneskerettighetene. Ifølge Ukrainske myndigheter undersøkes over 100.000 mulige krigsforbrytelser begått av Russland i Ukraina. Systematiske voldtekter og seksuelle overgrep, tortur av fanger og bombing av sivile er noe av det som kommer i fram i den nyeste rapporten til FNs undersøkelseskommisjon for Ukraina.
I Gaza er titusener drept siden Hamas angrep Israel 7. oktober i fjor, blant dem mange tusen barn. Media rapporterer daglig om tvangsflytting av sivile, blokkering av nødhjelp og bombing av sykehus og skoler, og den internasjonale domstolen i Haag undersøker om det som skjer, kan kalles folkemord.
Minne og hedre
I 2010 bestemte FNs generalforsamling at 24. mars hvert år skulle markere den Internasjonale dagen for rett til sannhet om grove menneskerettighetsbrudd og for verdighet for ofrene. Dagen er både til for å anerkjenne arbeidet til alle de som vier livet sitt til å beskytte menneskerettighetene, for å minnes ofrene for grove brudd for menneskerettigheten og for å fremme retten til sannhet og rettferdighet.
De to siste årene har Nobels fredspris gått til personer og organisasjoner som jobber med å undersøke og fortelle om grove brudd på menneskerettighetene, og vi ønsker å hedre dem på en dag som denne, sier Fløgstad.
I 2022 gikk Nobels fredspris til den belarusiske menneskerettighetsaktivisten Ales Bjaljatski, som sitter i fengsel for sin aktivisme. Han fikk prisen sammen med den russiske organisasjonen Memorial og ukrainske Center for Civil Liberties, som begge jobber med å avdekke sannhet om brudd på menneskerettigheter. Memorials mangeårige leder Oleg Orlov ble nylig dømt til 2,5 års fengsel for å ha kritisert Russlands væpnede styrker. Også fredsprisvinneren fra 2023, iranske Narges Mohammadi, sitter i fengsel på grunn av sitt arbeid med å avdekke og forsvare menneskerettigheter.
Fredsprisvinnerne fra 2022 og 2023 har til felles at de løper en stor risiko på vegne av alle oss som lever i en verden hvor demokratiet er under sterkt press. Deres arbeid for å beskytte våre felles menneskerettigheter fortjener derfor vår oppmerksomhet og anerkjennelse på en dag som denne.
En tilnærming til løsning
Under konferansen “Human Rights Heroes” på Nobels Fredssenter i 2023, ble “The Sunflower Declaration” lansert, et initiativ for økt respekt og støtte til arbeidet som menneskerettighetsforkjempere gjør for å arbeide for et fredeligere og mer rettferdig samfunn. Erklæringen gir konkrete anbefalinger til regjeringer, organisasjoner, bedrifter, byer og universiteter, og er signert og støttet av en rekke nobelprisvinnere, menneskerettighetsorganisasjoner og enkeltpersoner. Blant tiltakene som foreslår er enklere tilgang på visum for menneskerettighetsforkjempere, slik at de kan fortsette arbeidet sitt fra eksil når de tvinges til å dra fra hjemlandet sitt.
Rettens vei
Retten til sannhet står sentralt i begrunnelsen for dagen vi markerer24. mars. Det handler om at familiene til ofrene for tortur, henrettelser, kidnappinger og overgrep har rett til å vite hva som har skjedd. Og at ofrene selv har krav på at gjerningspersonene stilles til ansvar.
I Iran, hjemlandet til fredsprisvinner Narges Mohammadi, blir kvinner utsatt for systematiske menneskerettighetsbrudd av sine egne myndigheter. For å få en slutt på det må det internasjonale samfunnet engasjere seg og fordømme det som skjer.
Den internasjonale kampanjen End Gender Apartheid, som er støttet av Mohammadi og flere andre fredsprisvinnere, tar til orde for at kjønnssegregeringen som foregår i land som Iran og Afghanistan må defineres som apartheid i internasjonal lov, og klassifiseres om en forbrytelse mot menneskeheten.
Denne kampanjen er spennende fordi en slik internasjonal lov vil gi et veldig sterkt signal til regimene som undertrykker kvinner at det ikke er akseptert. Samtidig vil det innebære en sårt tiltrengt støtte til de kvinnene som blir utsatt for systematisk diskriminering gjennom landets lover.
Fred kan ikke eksistere uten menneskerettigheter for alle, og menneskerettigheter kan ikke eksistere uten de som forsvarer, fremmer og beskytter dem.
Del: